C-kullet

C-kull: født 28.10.08, Stamtavle

  • (N)Ilsvikøras Caruso Obama, hann NRR LO 154868, BUR n (Brun)
  • (N)Ilsvikøras Carmen, hunn NRR LO 154869, BUR n (Brun)
  • (N)Ilsvikøras Cello, hunn NRR LO 154870, BUR b (Sjokolade)
  • (N)Ilsvikøras Clarinet, hunn NRR LO 154871, BUR b (Sjokolade)
  • (N)Ilsvikøras Castafiore, hunn NRR LO 154872, BUR b (Sjokolade)
C-kullet
Created with oQey Gallery

Far er International Champion. Det er bestemor også. Mor Ballade har bare vært på to utstillinger og hentet sertifikat på begge, og mangler da ett for å bli Champion. Hvis noen lurer på om det er gørr kjedelig å være utstilt, kan de spørre bestemor. Hun er med på det meste, men der går grensen!

Hvis dere klikker her, kommer dere inn i den store burmeser-databasen og kan følge linjene for både mor og far. Klikk på knappen for ”Calculate IC”, så får dere Inbreeding Coefficient som er et mål på innavl. Disse ungene har en Inbreeding Coefficient på 1,38. Med far fra Sør-Sverige, bestefar fra Østersund og oldefar fra Leknes i Lofoten er det lite innavl på disse ungene.

Ungene er chip-merket, førstegangsvaksinert og har helseattest fra veterinær.

Ungene er født i en kasse på stua, og oppvokst med den som base. Mor og bestemor har delt på foreldreansvaret, utrolig nok amming inkludert. Det gir noen utfordringer når mor nå prøver å venne dem av, og bestemor uthuler hele opplegget. Men ellers er bestemor oftest litt streng, og insisterer på å samle dem sammen i én haug når det er sovetid. I tillegg til mor og bestemor er det fem tobeinte involvert i stell, kos og barneoppdragelse.

Ungene

Caruso, brun gutt, veide bare 50 gram og var tilsynelatende livløs da han ble født. Mange timer med varme og massasje (takk og lov at det var akkurat den uka Tord hadde perm fra førstegangstjenesten) gjorde susen. Nå er han den største av dem alle, eneste gutt, og kullets aller største kjælegris. Navnet pådro han seg som bitteliten, han og søster Carmen var det umulig å stjele ut av kassen uten at de satte i gang med trestrøkne C. Nå er det mest prating det går på.

Carmen, brun jente, er kullets minste, men også mest elegant og helt ”voksen” i figuren – bare bitteliten. Hun er også minst kosete, men veldig ”hjelpsom”. Å starte oppvaskmaskinen innledes med å løfte ut Carmen. Å starte vaskemaskinen innledes med å løfte Carmen ut av trommelen. Tørketrommelen står for høyt for henne – ha! Hun hjelper også til å dekke bord, og er i likhet med søstrene flink til å brette servietter. Takk for hjelpen!

Castafiore, Cello og Clarinet er sjokoladejenter og prikk like. Det er kun vaskeritusj i øret som bidrar til å skille dem fra hverandre. Vekten er lik, pluss minus fire gram avhengig av hvem som sist har spist…. De virker temmelig like av vesen også, små verdensmestere i å komme snikende straks de ser et fang. Under julens middagsselskaper opplevde vi hver eneste gang at noen av gjestene liksom ble litt fraværende i blikket, og litt etter hørte vi diskret men tydelige malelyder. Heldigvis dekket duken det meste, så det var ingen grunn til påtale…..
De ”hjalp” også til å pynte juletreet. Det ble veldig fint, med glitter og stas øverst, og bjeller og uknuselige belika-kuler på den nederste delen. Men de klatret ikke i treet, selv om de er gode til å klatre. Derimot silkestrømper med hylende damer inni, og bærestolpen mellom kjøkken og stue – surret med utbrukt tauverk fra seilbåter til et perfekt to og en halv meter høyt klatrestativ.
Vi har for øvrig vært konsekvente på å sette dem vennlig men bestemt ned når de klatrer på oss. Selv om kattene ikke alltid er villige til å innrømme det, så virker det.

Castafiore er oppkalt etter syngedamen i tegneserien Tintin. Casti liker å se på TV og høre på musikk. Hun er også den eneste katten vi har vært borti som har interessert seg for å se seg i speilet. Cello og Clarinet er dypere i lyden. Alle ungene er tilvent vann som sin mor. Bading blir neppe noen favoritt-aktivitet, men det er veldig praktisk å ta et bad når pelsen trenger det. Vi har prøvd å lære dem å støvsuge også, men det er egentlig bare Carmen som har fått dreisen på det. De andre har en tendens til å gå og gjøre noe annet et annet sted… i likhet med enkelte av husets hankjønn…